Jeg er lei meg, sint, frustrert og oppgitt … Grunnen er barns «lek» som utarter seg til herverk. Ikke små barn da, men anagelig i nesten/rundt ungdomsalder. De som burde ha vett til å tenke seg litt om før de gjør ting.
Jeg har nettopp fått vite at min sønns sykkel er blitt ramponert til det ubrukelige…
- Jeg blir lei meg når jeg tenker på hvor lei seg han må være.
- Jeg blir sint for at noen har gjort dette.
- Jeg blir frustrert for at det ikke er noe jeg kan gjøre med det.
- Jeg blir oppgitt over at det går ann å oppføre seg slik som de som har ødelagt sykkelen har gjort.
Han bor på en plass hvor alle kjenner alle og barna leker sammen ganske på tvers av alder. Det vil si at de som har gjort dette sannsynligvis er noen han kjenner, og det gjør ikke saken noe bedre akkurat. Hvem står som den ansvarlige i slike saker? Og hvorfor gjør barn slikt?
Jeg kan bare håpe at vi finner ut hvem som har gjort det og at foreldrene tar såpass ansvar at de hvertfall er med på å betale ny sykkel til guttongen!
mai 28, 2010, kl. 7:35 pm
sånt er så trist i grunnen,.. uansett hvordan man løser det må det bli galt..
I et lite samfunn vil jo dere alle kjenne hverandre!