Følte meg litt som mamma i går da jeg tenkte at «hmm, det blir jammen stille i huset når ferien er over og ungen drar». Det er nemlig det hun pleier å si når jeg eller broren min har vært der på ferie og skal dra.

Sønnen dro altså hjem til faren sin i går. Flyturen gikk like greit som sist, men han var nok ikke like spent denne gangen. Når man er barn blir man fort «verdensmester», som i dette tilfellet er helt greit så lenge han fortstt hører på meg og ikke bare gjør det han mener er rett.

På Lørdag var vi på kino å så The Karate Kid.

Typisk amerikansk feel-good og helt grei.

Det er bare en ting jeg lurer på, hvorfor er filmene nå til dags så lange?

Når jeg var mindre varte flertallet av filmene i ca 1 1/2 time og var de 2 eller over 2 timer var det så vidt vi orket å se dem fordi de varte så lenge. The Karate Kid varte i nesten 2 1/2 time, men de kunne godt ha kuttet ned på den for min del. Synes det tok litt lang tid før den kom til poenget… Det finnes mange lange filmer som er bra også da!