Jeg har vært glad i sitater så lenge jeg kan huske. Da jeg var yngre var det Mae West som var favoritten, og jeg for så vidt litt fan enda.

En periode i livet mitt da jeg ikke hadde det så bra leste jeg boken Tatt av kvinnen skrevet av Erlend Loe. Jeg var ikke videre imponert over selve boken, men helt på slutten sto det noe som traff meg skikkelig.

Og midt på natten våknet jeg.

Lamslått av tanken på at den eneste i verden som skal leve mitt liv er meg.

Akkurat da trengte jeg virkelig å bli minnet på dette og det har fulgt meg siden. Det er faktisk bare jeg som skal leve mitt liv!