Hvert år er det det samme mysteriet som må løses. Blant ønskelister og ikke minst alle de som ikke har noen ønsker. Og nå for tiden har de fleste det de trenger, og har de det ikke så kjøper de det selv.

Jeg liker å bruke litt fantasi når jeg skal handle gaver, men til enkelte er det veldig vanskelig og da er en ønskeliste veldig kjekk å ha. Da jeg fikk se ønskelistene til kjærestens familie må jeg si jeg ble imponert – men ikke overrasket 😉 Min første tanke var: Så praktisk! Folk får noe som står på listen, ergo noe de ønsker seg og da vil bruke. Jeg synes jo fortsatt dette, men det er jo noe litt kjedelig med det også. I og med at giveren ikke trenger å bruke fantasien til finne ut hva du liker og har bruk for. Det beste er om man ut fra ønskelisten greier å finne noe personen ikke vet den har bruk for! Hehe.

Jeg har da vridd hjernen litt og kommet ut med følgende: Kjæresten får noe jeg mener han har bruk for, sønnen får noe han ønsket seg og litt utenom, pappa får noe jeg så på en reklame på TV, mamma får noe hun ønsket seg, fine venninna får litt hun ønsket seg og litt til, bror og kjæreste får noe jeg ikke har peiling på om de ønsker seg, men jeg håper de liker det likevel. Det var noen, og av hensyn til at jeg ikke vet hvem som leser dette kan jeg jo ikke si hva de får. Men jeg håper køen på platekompaniet er mindre i morgen enn da jeg var der i dag…