Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 16 år for å gå på skole – helt normalt der jeg kommer fra siden det er dårlig med utdanningsmuligheter der. Etter ett år var jeg vel etablert i leid leilighet med samboer. Utover høsten i 1997 fant vi ut at vi ville skaffe oss katt. Jeg hadde ikke hatt andre kjæledyr enn fisker i akvarium og en rotte, men daværende samboer var vant med katt hjemmefra. Siden det er ganske enkelt å få tak i katt hadde jeg en klar formening om hvordan den skulle se ut og hva den skulle hete – en guttepus ved navn Varg og han skulle være grå.

Det tok ikke lange tiden før vi fant en liten krabat som passet beskrivelsen. Vi dro å så på ham og han sjarmerte oss selvfølgelig med en gang. Han sjarmerte til og med familien til samboerens bror slik at de ble de stolte eiere av Vargs bror – helt lik Varg bare mindre.

Etter ett år flyttet jeg og samboeren til en ny leilighet hvor vi ikke fikk lov til å ha katt… Da ble foreldrene mine redningen og de tok vare på Varg. Når vi igjen flyttet – til en plass hvor katt var lov – hadde vi ikke hjerte til å ta Varg tilbake til byen når han nå var vant med å være på landet, så han ble værende hos foreldrene mine.

I går ringte mamma meg for å fortelle at de hadde tatt livet av Varg… Han var blitt syk – sluttet å spise og hadde en merkelig hoste. Dyrlegen sa han hadde vann i et hjertekammer eller i lungene. Hadde han fått leve hadde han blitt 14 år i år, så kanskje han hadde levd sitt liv. Men som min sønn sa: Det blir nå stille i huset når Varg er borte<3