Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 16 år for å gå på skole – helt normalt der jeg kommer fra siden det er dårlig med utdanningsmuligheter der. Etter ett år var jeg vel etablert i leid leilighet med samboer. Utover høsten i 1997 fant vi ut at vi ville skaffe oss katt. Jeg hadde ikke hatt andre kjæledyr enn fisker i akvarium og en rotte, men daværende samboer var vant med katt hjemmefra. Siden det er ganske enkelt å få tak i katt hadde jeg en klar formening om hvordan den skulle se ut og hva den skulle hete – en guttepus ved navn Varg og han skulle være grå.
Det tok ikke lange tiden før vi fant en liten krabat som passet beskrivelsen. Vi dro å så på ham og han sjarmerte oss selvfølgelig med en gang. Han sjarmerte til og med familien til samboerens bror slik at de ble de stolte eiere av Vargs bror – helt lik Varg bare mindre.
Etter ett år flyttet jeg og samboeren til en ny leilighet hvor vi ikke fikk lov til å ha katt… Da ble foreldrene mine redningen og de tok vare på Varg. Når vi igjen flyttet – til en plass hvor katt var lov – hadde vi ikke hjerte til å ta Varg tilbake til byen når han nå var vant med å være på landet, så han ble værende hos foreldrene mine.
I går ringte mamma meg for å fortelle at de hadde tatt livet av Varg… Han var blitt syk – sluttet å spise og hadde en merkelig hoste. Dyrlegen sa han hadde vann i et hjertekammer eller i lungene. Hadde han fått leve hadde han blitt 14 år i år, så kanskje han hadde levd sitt liv. Men som min sønn sa: Det blir nå stille i huset når Varg er borte<3
februar 23, 2011, kl. 11:03 pm
Det er så uendelig trist når man mister et kjæledyr. Dyr gir så utrolig mye kjærlighet og man blir veldig knyttet til dem.
Skjønner godt at du er trist, og Varg var en nydelig kattepus 🙂
Men minnene du har kan ingen ta fra deg og han hadde nok mange minner fra deg også som han tok med seg når han dro 🙂
februar 24, 2011, kl. 3:49 pm
Det er sant ❤
Han har det nok bedre der han er enn om han hadde måttet hangle seg gjennom en sykdom han kaskje aldri hadde blitt frisk av!
februar 24, 2011, kl. 9:44 am
Det er alltid så trist å miste kjæledyr. De blir jo en del av familien og han var jo helt nydelig.
Har lyst på katt selv, men foreløpig er det naboens katt som får kos her. 🙂
februar 24, 2011, kl. 3:50 pm
Vi har ikke lov til å ha katt her tror jeg… Det er hvertfall veldig upraktisk!
Jeg koser med kattene til broren min når vi er innom der, og det får holde 🙂
februar 24, 2011, kl. 10:54 am
Skjønne Varg..! Det er så trist å miste en pelskledd venn.. De er jo en del av familien!
Sender en trøste-klem!
februar 24, 2011, kl. 3:51 pm
Trist er det ja, og især når han har vært her så lenge…
Takk for klem<3
februar 27, 2011, kl. 8:12 pm
Huff :(:( aldri noe gøy å miste et dyr ❤ vet altfor mye om det!