Jeg har vel ønsket meg tatovering helt siden jeg var så gammel at jeg skjønte hva det var. Men så er det jo dette med at man skal være 18 år for å tatovere seg, så det skulle heldigvis gå noen år før drømmen ble til virkelighet.

I 1996 eller 97 – 16 år gammel – møtte jeg opp hos tatovøren med en lapp skrevet av min daværende kjærestes svigerinne hvor det sto at jeg fikk lov til å ta tatovering, underskrevet med mammas navn. Jeg slapp å vise fram lappen da, men tatovering fikk jeg.

Den første ble altså en liten enkel en på skulderen, som så mange andre.

Jeg har aldri angret på noen av mine tatoveringer, og ei heller på denne, men jeg har vurdert å gjøre om på den på en eller annen måte. Grunnen er at jeg har vært redd for at noen skulle tolke den som fientlig i forhold til homofili, noe jeg ikke vil forbindes med. Jeg har dog kommet fram til at så lenge jeg vet hva den står for og det ikke er noen direkte hets mot noen – i mine øyne hvertfall – lar jeg den være.

Jeg må likevel si jeg er glad for det bare ble en liten en tatt i betraktning at jeg ikke var så gammel og ser for meg at hadde jeg fått noe stort hadde jeg fort kunne vært flau over den nå..! Hehe.