Det ble ikke helt den dagen jeg hadde tenkt meg… Vi var bedt på kake til kjærestens foreldre litt utpå dagen og etter det var planen å dra til min bror å spise middag. Jeg fikk ikke med meg noe av det, men sendte kjæresten avgårde på kakespising.

Vi hadde altså ikke de store planene og jeg er ikke den som feirer så veldig, men det hadde vært fint om nedturen kunne holdt seg til en annen dag. En helt vanlig dag hvor jeg ikke hadde andre planer enn å være hjemme uansett.

Jeg har lest en del blogger med 17. mai-innlegg og ser at det er flere som ikke er så kjempeglad i dagen og synes det er mest stress. Slik har det vært for meg å, og især da jeg bodde med sønnen. I går ønsket jeg meg tilbake til den tiden. Penklær, is og pølser, glade barn og gråtende barn, flagg, tog og den gode følelsen når man kommer hjem og kan ta av seg bunaden og bare slappe av etter en slitsom, men fin dag.

Jeg får vel kanskje oppleve flere nasjonaldagen med barn om noen år, men for nå håper jeg bare at jeg slipper nedturen på en stund. Og jeg er takknemlig for at den går fort over slik at jeg fikk med meg kjæresten på Shell klokken 10 i gårkveld for å kjøpe is – minst en is er obligatorisk på en sådan dag!