Borettslaget her er så snille at de har laget et eget treningsrom i kjelleren til fritt bruk for beboerne. Jeg har brukt det en del til sykling – i vår – og nå til gåing/jogging på mølla. De siste to gangene jeg har vært på mølla har jeg presset meg ekstra i forhold til før og dette fører jo da til en helt annen grad av slitenhet – tilnærmet død.

Når jeg går av mølla er det tanken på å komme meg opp i leiligheten å ta en dusj som er fremtredene i hodet mitt. Det jeg derimot ikke tenker på er den røde matten som ligger på gulvet akkurat der jeg pleier å gå… (Det er en sånn treningsmatte man bruker til diverse øvelser og uttøying) Det skulle vise seg å bli skjebnesvangert i dag.

Jeg tråkker på matten og rekker ikke å tenke mer før jeg ligger på gulvet så lang jeg er! Gulvet er malt betong som er glattere enn glatt og det ser ut som det var litt vått under matten – ergo gulvet var enda glattere – og matten hadde tydeligvis ingen form for feste.

Jeg kjenner litt på kroppen om den er hel eller om jeg er i ferd med å dø og merker ganske fort at døden nok er lengre unna enn det jeg et øyeblikk så for meg. Det virker ikke som noe er brukket heller, men jeg tok meg tydeligvis for med albuen da den er både blå og forslått…

Ser ikke så ille ut her som det virkelig er altså! 😉

Hoften fikk seg en smell den å, så jeg regner med den får en lignende farge i løpet av dagen..! Og ellers håper jeg at resten av dagen ikke blir fullt så vond.