I går var det en litt underlig dag. Magen var urolig og tankene fløy alle veier. Jeg fortalte om tanker og følelser, som jeg aldri har fortalt noen andre, til en mann jeg aldri før hadde møtt.

Jeg hadde mange tanker om denne mannen før jeg traff ham. Trodde for eksempel at han skulle være litt oppi årene, men det viste seg at han er født samme året som meg selv. Det at han ikke så så gammel ut som jeg hadde forventet meg gjorde at jeg ble litt forvirret og usikker. Etter litt prat forsto jeg at alderen ikke hadde noe å si og at han nok er en bra mann.

Etter å ha pratet med ham var jeg sliten. Sliten i hodet, og hadde fortsatt tanker som surret, men nå også nye tanker. Om hvordan ting kommer til å bli, om jeg vil få det noe bedre, om han kan hjelpe meg og om jeg må finne meg en ny når jeg ikke kan gå til ham lengre.

Jeg har hatt min første time hos psykolog her i Trondheim. Gleder meg til fortsettelsen og tenker at alle kunne hatt godt av å pratet litt med en utenforstående – med utdannelse og taushetsplikt – av og til!