I dag gikk jeg hjem fra psykologen siden det er så – jeg siterer en venninne – *smilefint* vær ute! Dessuten var det godt å gå litt for seg selv å tenke litt, etter en time med prat om vanskelige ting.

Selv om jeg har det veldig greit for tiden er jeg evig takknemmelig for at jeg har noen å prate med. Jeg føler at jeg blir bedre kjent med meg selv og har begynt å tenke litt mer over enkelte ting. Har bare gått der i 4 uker så det er ikke noen mirakler som har skjedd altså, men jeg kjenner at det gjør noe med meg og at det kan hjelpe meg til at jeg får det bedre. Og det er vel kanskje akkurat sånn terapi er ment til å være! Jeg er jo et prakteksemplar! Haha…