Min kjære, gamle bestefar døde i forrige uke, så denne uken har jeg vært hos foreldrene mine i et par dager i forbindelse med begravelsen. Tenk at han ble nesten 90 år gammel! Det er ikke alle forunt å leve så lenge. Dessuten hadde han det fineste mellomnavnet – Sofus<3 Jeg synes det er så kult 🙂

Begravelsen var den 14., altså Valentines Day, noe som jeg tenker på som både koselig og trist. Jeg synes det var en flott og vakker begravelse selv om jeg er en person som vegrer meg for å gå i kirken. Det hadde sikkert mye å si at presten var så trivelig – og ung.

Nå er jeg hjemme i Trondeim igjen med den verste sørpen jeg har opplevd, tror jeg. Gikk bare et par meter ute i dag før jeg var faretruende nær å bli søkkvåt og antagelig få en vond rumpe..! Så hverdagen er i ferd med å innhente meg etter en liten uke i en boble som har handlet om bestefar<3 Hvil i fred, vil aldri glemme deg<3