Jeg har en storebror som også bor her i Trondheim – han har bodd her ganske mye lenger enn meg. Når jeg nevner at jeg savner det å kunne gå i naturen som jeg gjorde der vi er i fra sier han at det ikke er noe problem. Han forklarer da at det er jo bare å gå over Stavnebrua (ei bru som går over Nidelva) og følge bakken som går rett opp så kommer man til Skistua og Bymarka! As simple as that! Jeg forstod jo at det ikke var så kort som han fremstilte det, men tenkte at jeg skulle gå løypa en dag jeg hadde tid og lyst.

I går var det finvær og jeg hadde vært på mitt første møte med NAV og trengte meg en gåtur. Siden jeg har funnet ut at bakker er tungt så trenger jeg trening på det bestemte meg derfor for å prøve å gå til Skistua.

Jeg gikk, og jeg gikk, og jeg tenkte på å gi opp, og jeg gikk videre, og innimellom her en plass ble jeg fløytet på(må være rumpa mi! Haha). Jeg kom meg opp til en parkeringsplass hvor det gikk masse stier rundt omkring – jeg tipper dette var Bymarka(correct me if I’m wrong). Jeg var enda ikke kommet til Skistua, men av flere grunner sa jeg meg fornøyd og snudde nesa nedover og hjem.

Turen var et slit mens det sto på, men akk så deilig etterpå og jeg har en tanke om at dette burde gjøres oftere. Ikke har jeg så vondt i dag som jeg trodde jeg skulle ha – det kan vel komme i morgen, men krysser fingrene for at det ikke gjør det.

Mens jeg gikk opp bakken tenkte jeg også at den kunne være fin til bakkeintervaller, men jeg er nok ikke helt der enda..! Et tips til dere som bor i byen og vet av bakken hvertfall 🙂 Om det skulle være noen som leser bloggen min og går denne bakken lett som bare det – kanskje hver dag – jeg er imponert og ikke alt for godt trent.

Vis større kart så får du se hele ruta. Ser på kartet at jeg stoppet et godt stykke før Skistua da, men det får jeg ta en annen gang.