Words

Craft, photography, me


6 kommentarer

Dressed in blue

I dag er det kaldt ute – det er jeg nesten sikker på! Det er hvertfall vått for det kan jeg se. Det er kaldt inne også, men heldigvis ikke vått. Vi slo av varmovnen de dagene det var varmt og fint. Jeg nekter å slå den på igjen! Så lenge det fins varme pledd kan jeg vel leve i fornektelse så lenge jeg er inne, men jeg må ut. Eller, bør hvertfall dra på skolen en tur for min egen og den kommende eksamens del. Motivasjonen var jammen ikke lett å finne i dag… Jeg tar likevel på meg min blå kjole og et smil (som blir større jo mer våken jeg blir – og da får jeg nok opp øynene skikkelig også) og møter dagen 😀

Reklamer


5 kommentarer

Fine ting

  • Stekt sopp
  • Når man googler klæppmelk kommer bloggen min opp
  • Kjæresten<3
  • Det er snart påske og for første gang skal vi ha bypåske sammen – kjæresten og jeg
  • Treningsgleden er på topp!
  • Sommerferieplaner som forteller at sommeren kan bli spesiell i år også
  • Det er rundt om et år siden jeg sluttet å røyke fast

Avslapping i en park i Roma – det var fint det<3

Hva synes du er fint i dag?


4 kommentarer

Sofus

Min kjære, gamle bestefar døde i forrige uke, så denne uken har jeg vært hos foreldrene mine i et par dager i forbindelse med begravelsen. Tenk at han ble nesten 90 år gammel! Det er ikke alle forunt å leve så lenge. Dessuten hadde han det fineste mellomnavnet – Sofus<3 Jeg synes det er så kult 🙂

Begravelsen var den 14., altså Valentines Day, noe som jeg tenker på som både koselig og trist. Jeg synes det var en flott og vakker begravelse selv om jeg er en person som vegrer meg for å gå i kirken. Det hadde sikkert mye å si at presten var så trivelig – og ung.

Nå er jeg hjemme i Trondeim igjen med den verste sørpen jeg har opplevd, tror jeg. Gikk bare et par meter ute i dag før jeg var faretruende nær å bli søkkvåt og antagelig få en vond rumpe..! Så hverdagen er i ferd med å innhente meg etter en liten uke i en boble som har handlet om bestefar<3 Hvil i fred, vil aldri glemme deg<3


4 kommentarer

School is tough

Må virkelig si at studentlivet tuller mer med humøret mitt enn hva som burde vært lov… Lab som er skikkelig vanskelig, gruppemedlemmer som oppfører seg som små barn (joda, det er lov å ha en dårlig dag) og lovnader som man plutselig angrer på!

Har vel aldri hatt så lite lyst å dra på skolen som i dag tidlig, men kjente på ansvaret og kom meg avgårde. Laben ble ferdig fortere og lettere enn antatt og humøret steg betraktelig. Juhu! Bare journalen igjen og det skal jeg gjøre – snart…

Må bare først. Ja, det er viktig altså! Jeg må ha sjokolade! Har ingenting her, så da må jeg på butikken (etter at jeg har skrevet ferdig innlegget da selvfølgelig), men for å lette litt på samvittigheten tenker jeg at jeg skal fylle fruktfatet med det samme 😉 Lurt, hva? Hehe.

Tilbake til saken, skolen. Vi har fått forslag til bacheleroppgaver vi kan skrive og skal velge 3 i prioritert rekkefølge. Jeg har bare sett raskt over oppgavene og ble skremt… Skal vi ha lært så mye at vi kan gjøre alt det der?! Uææææ! Det er noen som sier at vi ikke skal kunne det , men skal lære det i løpet den tiden vi har på å løse oppgaven og jeg håper virkelig de har rett.

I går satt jeg da å leste jobbannonser og tenkte at etter jul slutter jeg på skolen og får meg en jobb. Da humøret bedret seg i dag ser jeg jo det selvfølgelige i at når jeg har kommet så langt så kan jeg ikke gi meg. Det er bare å stå på til siste slutt så får det bære eller briste! Jeg tror det kan bli en hard vår med både motvind og forhåpentligvis litt medvind, men jeg har hvertfall bestemt meg for at jeg skal gå den i møte med godt mot!

Nå skal jeg kjøpe sjokolade – og frukt – før journalen skal skrives ferdig! Ha en fin kveld 🙂


5 kommentarer

Thoughts on a Wednesday

I dag gikk jeg hjem fra psykologen siden det er så – jeg siterer en venninne – *smilefint* vær ute! Dessuten var det godt å gå litt for seg selv å tenke litt, etter en time med prat om vanskelige ting.

Selv om jeg har det veldig greit for tiden er jeg evig takknemmelig for at jeg har noen å prate med. Jeg føler at jeg blir bedre kjent med meg selv og har begynt å tenke litt mer over enkelte ting. Har bare gått der i 4 uker så det er ikke noen mirakler som har skjedd altså, men jeg kjenner at det gjør noe med meg og at det kan hjelpe meg til at jeg får det bedre. Og det er vel kanskje akkurat sånn terapi er ment til å være! Jeg er jo et prakteksemplar! Haha…


3 kommentarer

A friend is someone who understands your past, believes in your future, and accepts you just the way you are

Jeg har noen venner som jeg verken ser ofte eller snakker med så ofte, men de er noen av mine beste venner. Det er slike venner en kan prate med alt om selv om man ikke har sett dem på aldri så lenge. Jeg liker det!

Jeg har faktisk møtt to av dem de to siste dagene. Det ville seg nemlig slik at to av dem skulle til Trondheim denne uka/helga, så da hadde jeg kaffedate både fredag og lørdag.

Fredag møtte jeg ei jeg har skrevet brev med for noen år tilbake og etter at vi møttes første gang har vi møttes hver gang vi er i nærheten av hverandre. Lørdag var det duket for ei jeg gikk i klasse med på videregående, og som også er fadder på sønnen. Begge disse snakker jeg kjempegodt med selv om det var lenge siden sist – har faktsk ikke sett dem siden før jul i fjord..! Slike venner er verdt å sette pris på selv om de ikke er en del av hverdagen.

Venner er viktige – nære som fjerne<3

Har du venner du ikke ser så ofte?


4 kommentarer

A stranger is a friend you have not met

I går var det en litt underlig dag. Magen var urolig og tankene fløy alle veier. Jeg fortalte om tanker og følelser, som jeg aldri har fortalt noen andre, til en mann jeg aldri før hadde møtt.

Jeg hadde mange tanker om denne mannen før jeg traff ham. Trodde for eksempel at han skulle være litt oppi årene, men det viste seg at han er født samme året som meg selv. Det at han ikke så så gammel ut som jeg hadde forventet meg gjorde at jeg ble litt forvirret og usikker. Etter litt prat forsto jeg at alderen ikke hadde noe å si og at han nok er en bra mann.

Etter å ha pratet med ham var jeg sliten. Sliten i hodet, og hadde fortsatt tanker som surret, men nå også nye tanker. Om hvordan ting kommer til å bli, om jeg vil få det noe bedre, om han kan hjelpe meg og om jeg må finne meg en ny når jeg ikke kan gå til ham lengre.

Jeg har hatt min første time hos psykolog her i Trondheim. Gleder meg til fortsettelsen og tenker at alle kunne hatt godt av å pratet litt med en utenforstående – med utdannelse og taushetsplikt – av og til!