Jeg har vel muligens nevnt dette før, men noe av det beste med jobb er jo at man får ferie! Selv om man stortrives på jobb er det jo godt med fri av og til. Jeg har tatt fri i morgen og reiser nordover noen dager. Håper stormen holder seg borte til vi er kommet oss helt fram så ikke hurtigbåten blir innstilt da. Men hjem til mor skal nå komme oss uansett. Så håper jeg at påsken blir litt som på bildet ❤
I går dro sønnen nordover igjen. Det ble stille etter ham selv om han ikke bråker så mye. Det ble tomt etter ham selv om han helst sitter borte ved spisebordet med pcen sin. Det har vært en uke med kos og fint – det blir slik når man ikke er sammen i det daglige. Jeg kan ihvertfall konstatere at sønnen min er blitt en flott og fornuftig gutt!
YaY, nå er det endelig blitt litt kaldere og det har kommet litt snø her i trønderbyen. Skulle nesten tro jeg var glad i å gå på ski siden jeg ønsker meg snø, men det er nok ikke derfor. Jeg synes bare det er fint med snø! Helst skal det snø mye et par dager, så skal man brøyte og måke, så kan det være en 5-6 minusgrader så snøen ikke blir sørpe – den skal bare ligge der å gi lys og være fin. Dette skjer sjelden i Trondheim (sørpeby nr 1), men det er jo lov å håpe. Jeg er jo vant med slikt vær hjemme i nord, men det har vært lite snø der også så langt i vinter.
Jeg har vurdert å bli glad i å gå på ski da. Må først kjøpe meg ski og så bruke dem, men så er det alt dette styret med smøring og sånn, pluss at jeg ikke er typen som drar med meg skiene på bussen. Konklusjonene er at skal det bli ski på meg må de være smørefrie og jeg må ha bil eller bo i umiddelbar nærhet til en skiløype – altså blir det ikke ski denne vinteren.
Foto-challenge: 10 minutes from home – 10 minutter hjemmefra. Hvis jeg går ut døren der jeg bor og beveger meg i høvelig nordlig retning i 10 minutter, så er jeg plutselig rett utenfor Nidarosdomen! Er ikke det flott?
Jeg har lenge hatt lyst å skaffe meg og å lese boken til Linnéa Myhre – Evig Søndag. Du kan tro jeg var glad for at jeg ikke hadde skaffet meg den da jeg fant ut at hun skulle komme til Trondheim for å lese litt fra boken, snakke litt å svare på spørsmål og ikke minst signere bøker.
Jeg møtte opp på Bookstars en halv time før start og drakk min første Chai Latte noensinne – blir ikke den siste! – mens jeg ventet på at det skulle starte. Det var veldig fullt der så jeg havnet nesten bakerst, men jeg hørte akkurat hva som ble sagt. Linnéa skal ha ros for at hun forteller så åpent om hva hun har vært gjennom og er med på å få sykdommen frem i lyset. Det ble en interessant og hyggelig liten time, så nå gleder jeg meg til å lese boken.